Både private og næringsdrivende blir til stadighet forsøkt svindlet. Her en noen gode tips til hvordan du kan unngå å bli lurt!
Hovedregelen du skal huske på, uansett hva det gjelder, er at dersom noe høres for godt ut til å være sant, så er det neppe sant. Hvis frister deg med skyhøy avkastning, så kan du også være nokså trygg på at risikoen for å tape penger er minst like høy.
Hvis du blir kontaktet med et tilbud om å kjøpe aksjer, fondsandeler, CFD-er og andre investeringsmuligheter per telefon, e-post eller post bør du sjekke tilbudet nøye. Slike tilbud kommer av og til fra selgere du ikke kjenner fra før, og de har ofte fine titler.
Finanstilsynet har samlet sammen noen råd om hvordan du kan unngå å bli lurt av disse og hva du kan gjøre dersom du mistenker at du er utsatt for svindel.
Har selskapet som kontakter deg nødvendig tillatelse?
Søk alltid opp selskapet som kontakter deg i Finanstilsynets virksomhetsregister. Det kreves tillatelse fra Finanstilsynet for å tilby investeringstjenester i Norge. I Finanstilsynets virksomhetsregister er alle selskaper med tillatelse oppført. Søk på selskapsnavnet i søkefeltet øverst i virksomhetsregisteret.
Dersom selskapet ikke står oppført i virksomhetsregisteret bør du ikke investere eller overføre penger til selskapet.
Her finner du registeret: https://www.finanstilsynet.no/virksomhetsregisteret/
Har Finanstilsynet publisert en markedsadvarsel mot selskapet?
Dersom Finanstilsynet blir kjent med selskaper som tilbyr investeringstjenester i Norge uten nødvendig tillatelse publiseres det en advarsel mot å investere gjennom selskapet i markedsadvarselregisteret.
Du bør alltid sjekke om Finanstilsynet har publisert en markedsadvarsel mot selskapet før du aksepterer et tilbud. Imidlertid vil denne listen aldri bli komplett, og svindlere bytter ofte navn. Med andre ord: Selv om Finanstilsynet ikke har publisert en markedsadvarsel mot selskapet bør du uansett sjekke virksomhetsregisteret.
Be om nok skriftlig informasjon til at du forstår investeringstilbudet
Et godt prinsipp er å ikke si ja uten å ha sjekket. Du kan aldri få for mye informasjon eller stille for mange spørsmål om investeringen. Vær sikker på at du forstår produktet du får tilbud om å investere i og sørg for at du får tilsendt skriftlig informasjon om investeringen.
Både personen som kontakter deg og selskapets nettside kan virke profesjonell og tillitsvekkende. Men du må alltid huske at informasjon på nettsider kan være falsk, og at løfter og garantier om høy avkastning aldri kommer uten at det foreligger tilsvarende høy risiko – både for tap på investeringen og for at henvendelsen er ren svindel.
Er du usikker, søk råd fra en tredjepart eller ta kontakt med banken din. Du må aldri oppgi bankkontonummer eller gi tilgang til nettbanken din.
Bruk tid, ikke la deg forhaste
Stopp opp og tenk deg om før du godtar et tilbud om å investere, ikke la deg forhaste til å ta en investeringsbeslutning.
Svindlere gir ofte inntrykk av at det er viktig å ta en beslutning raskt for å ikke gå glipp av muligheten. Er investeringstilbudet reelt har du tid til å tenke deg om. Vær kritisk, dersom investeringen har lav eller ingen risiko og høy avkastning, hvorfor skulle de ønske å dele den med deg?
Kjennetegn ved svindelforsøk
Det er noen «røde flagg» ved svindelforsøk som du bør være obs på. Dess flere av disse som du kan krysse av for, dess mer sannsynlig er det at du blir forsøkt svindlet.
Tilbudet om å investere kommer uoppfordret.
Selgeren er pågående.
Selgeren kan ofte vise til tilsynelatende profesjonelle nettsider og presentasjoner.
Det gis lite eller ingen informasjon om investeringens risiko.
Svindlere fremstiller ofte investeringen som svært lønnsom uten nevneverdig risiko. Jo høyere fortjeneste som loves, jo mer sannsynlig er det at det dreier seg om svindel.
Selger eller selskapets nettside gir ofte informasjon om oppnådd avkastning for andre kunder. Slik informasjon er ofte falsk.
Svindlere fremhever ofte viktigheten av at kunden tar en rask beslutning. Enten for å oppnå en rabatt eller for å ikke gå glipp av muligheten.
Svindlere fremhever gjerne at man kan komme seg kostnadsfritt ut av investeringen i løpet av noen dager dersom man skulle ønske det, hvis man uttrykker usikkerhet rundt investeringen. Det viser seg ofte å være umulig.
Mistenker du at du har blitt utsatt for svindel?
Da bør du ta noen enkle grep. Det første er å ta kontakt med banken din. Grunnen til det er at de som jobber her både kan gi deg nyttig informasjon og kan hindre at andre blir svindlet av den samme aktøren. Videre kan de også være med på å sikre kontoen din.
Det er også lurt å tipse Finanstilsynet. De behandler ikke klager fra kunder og kan heller ikke bistå noen som er svindlet med å få penger tilbake. Det du kan oppnå ved å tipse Finanstilsynet er at tilsynet kan få nok informasjon til å oppdatere registeret med markedsadvarsler eller ta andre grep for å hindre svindel. Du kan altså hindre at andre går i den samme fellen som deg!
Du kan også vurdere å kontakte Forbrukerrådet, som har utarbeidet en klageguide for forbrukere. En advokat kan også bistå deg i sikre et eventuelt økonomisk krav du kan ha mot selskapet eller personen som har kontaktet deg. Videre bør du vurdere å anmelde forholdet til politiet.
Slik kan du bli svindlet
Investeringsbedrageri følger gjerne faste mønstre og faser. Grovt sett kan de grupperes i tre ulike faser, skriver Finanstilsynet på sine hjemmesider.
Fase 1: Formidling av finansielle instrument
Vanligvis blir kunden kontaktet per telefon og tilbudt en lønnsom investering i en utenlandsk aksje, et fond eller en pensjonsforsikring. Tidsfristen er ofte kort, og kunden må ta en rask avgjørelse. Andre ganger kan selgeren bygge opp tillit over tid, for å overbevise kunden om at det er snakk om et seriøst foretak og en sikker investering. Selgeren viser dessuten til troverdige nettsteder og brosjyrer.
Tilbudet kunden får handler ofte om en svært lønnsom investering med sikker og rask avkastning. Investeringen blir fremstilt som en unik mulighet, for eksempel ved at det blir gitt rabatt for enkelte investorer, at personen som ringer har innsideinformasjon om et selskap, eller at investoren får tilbud om å investere i et selskap rett før det blir børsnotert. Selgeren fremhever den lave risikoen som investering innebærer, og at investoren kan selge aksjene igjen når vedkommende ønsker det. Selgeren kan også argumentere med at eksperter anbefaler aksjen og at innsidehandel ikke er ulovlig hvis det skjer i utenlandske aksjer.
For å unngå å bli oppdaget – og straffet – opererer svindlerne gjerne fra ulike land. Det kan skje slik: Selgerne ringer fra land A til en kunde i land B. Verdipapirene som skal selges gjelder et selskap i land C. Banken som kundene skal betale til ligger i land D, mens selgerne faktisk bor i land E.
Denne måten å jobbe på gjør også at ansvaret for å følge opp sakene pulveriseres – det er vanskeligere å få oversikt og forfølge sakene fullt ut.
Aksjene som blir tilbudt er gjerne såkalte OTC-aksjer. Dette er aksjer som ikke blir handlet over børs og det kan være vanskelig å finne riktig verdi på dem.
Denne første fasen kan pågå i flere år og du som investor vil da kunne få tilbud om nye og «gunstige» investeringer for å lokke flere penger ut av deg. Hvis du ønsker å selge vil du sannsynligvis bli møtt med at dette er vanskelig.
Fase 2: Tilbud om salg eller bytte av tidligere kjøpte finansielle instrumenter
I denne fasen kan svindlerne fremstå som om de representerer et verdipapirforetak eller et advokatkontor. De ringer og ønsker å kjøpe aksjer på vegne av en klient til en pris som er svært gunstig for deg som selger.
For at handelen skal gjennomføres, må du imidlertid betale en avgift på forhånd. Denne lokkes du med at du skal få tilbakebetalt sammen med pengene for salget.
Fase 3: ”Hjelp” til å få tilbake penger som tidligere er investert
Svindlere kan også tilby kunder som tidligere har blitt lurt hjelp til å få tilbake pengene – eller deler av pengene – de har tapt. Da vil du ofte bli kontaktet av en advokat eller lignende som angivelig representerer en gruppe investorer som er lurt. Advokaten tilbyr seg å hjelpe investorene med å få tilbake deler av det tapte beløpet mot en avgift eller forskuddsbetaling.
Comments